Om det å våkne på søndagsmorgen, og livet som uteligger.
Det er sykt mange forskjellige måter å våkne på når søndagen treffer deg. I mitt tilfelle i går våkna jeg helt av meg selv. Sykt gira og glad. Rette foten for å si det på den måten. Av alle ting fikk jeg sykt lyst å hoppe på trampoline!
Jeg har en liten uvane som kan være sinnsykt morsom for dem som er i nærheten av meg, eller skremmende? Når jeg har vært ute på vift sitter jeg sjelden i ro. Går i hundre og tusen. Da jeg var ferdig med kveldens aktiviteter og hodet traff senga, var jeg vel allerede halvt i søvne. Og når da noen snakker til meg, og jeg halvt sover så svarer jeg gjerne med helt usakelige ting som jeg drømmer eller tenker på - ikke vet jeg. Så jeg hadde tydeligvis nevnt både Ingvild og sprettballer og det som værre var.
Jeg og Ingvild var i Rensåsparken i dag. Hadde tatt med oss tepper og la oss rett ned på gresset. Vi kan kalle det en matfri piknikk. Vi pratet om alt fra himmel og jord, ble litt rastløse og begynte å stå på hodet. Vi bestemte oss for at vi skulle gjøre lage oss et prosjekt en dag som gikk ut på at vi skulle leve på gresset i Rensåsen en dag i 24 timer. Jeg har nå fått filmkamera, så det kan bli spennende. 
Dagen i dag går ut på jobb fra 10 til 10 ca. Både her på Lappedilla og på kinoen. Men det gjør ikke noe, for herregud for en herlig dag!
